Det ene er en stor sak om foreldre som dreper barn, og rettsvernet barna har eller ikke har rundt det.
Det andre har følgende overskrift: "Julia (29) var lenket til sengen av brystene sine".
Jeg klikker meg inn på Julia. (!?!) I et øyeblikk av sjelden opplysthet former det seg et spørsmål i hodet mitt: Hva skjer, lizzom? Jeg er ikke veldig engasjert i hvordan Julia nå kan stå opp av senga fordi hun har fått fjernet tjue kilo pupp, misforstå meg rett - bra for henne - men jeg bryr meg jo egentlig katten!
Er jeg interessert og engasjert i hva som skjer i rettsvesenet når et barn mishandles eller drepes - JA! I aller høyeste grad! Og likevel velger jeg å lese om Julia i stedet.
Mennesket har en eller annen trang og hang til å trekkes mot hjernedød underholdning. Vi vil mye heller bruke timevis på å fjase med ett eller annet ubetydelig, enn å innrømme at vi hadde hatt tid - hvis vi hadde villet - til å gjøre noe aktivt med ganske mange ting som hadde gjort en ganske betydelig forskjell for ganske mange mennesker. Det er egentlig litt trist...
Og det er også grunnen til at bloggen min MÅ inneholde elementer av underholdning - hvis ikke orker jo ikke engang jeg å lese den.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar