Det er så verdt det!

Å være med å trekke ett eller annet lass, i kraft av en eller annen egenskap man har, gjør seg ikke selv. Det krever litt å våge seg utpå, det krever faktisk litt bare å innse at man har noen egenskaper som kan brukes til glede og nytte for andre mennesker. Jeg har akkurat nå, i kveld faktisk, avsluttet en liten trekkperiode i livet mitt. Årets konfirmantkull er vel i havn, slett ikke takket være meg, men likevel. Jeg har fått lov å være med:) Bli litt kjent med noen av dem. Fått gjøre ting sammen med dem, ting man ellers ikke ville gjort. Spilt og sunget sammen med noen - dansa en himla dans - snakket i ganske mange timer, spist en del kakestykker, utvekslet en del tanker, fortalt om en del erfaringer, fått en del spørsmål, svart på noen av dem, og kost meg glugg med en gjeng med andre mennesker jeg ellers aldri ville krysset i løpet av en uke.

Jeg har planlagt og øvd og tilrettelagt og bedt, og stressa litt, men fint lite, og gjort min lille del. Og til slutt, og på enden av hele greia er alt jeg kan si at det er så verdt det. Også denne gangen har jeg fått mer enn jeg har gitt.