Noen ganger blir jeg litt sliten av vår trang til retoriske krumspring for å bli hørt i mengden. Jeg er ikke noe bedre selv - for all del, også jeg roper i skogen med håp om å få svar av og til.
SVs Inga Marte Torkildsen synes KrF er hyklere, ettersom de nå ikke står på barrikadene med skarpe ord og fronter sitt anti-abort-syn. Jeg skulle likt å se henne hvis noen tok i bruk den gamle retorikken fra skyttergravskrigen om abortloven. Jeg tror ikke det hadde vært noe mer blidgjørende i SV-fløyen det, egentlig. Eller skapt en bedre dialog, manet frem noe mer respekt, eller tjent kvinner og barn noe mer.
Laila Dåvøy uttrykker en bekymring for at abort etterhvert blir noe man bare gjør, uten at det etiske aspektet tas med. Ved å tilgjengeliggjøre abortpillen, som regjeringen ønsker, blir terskelen for en abort lavere. Risikoen er en ganske markant endring i det kollektive menneskesynet i samfunnet. Jeg synes bekymringen er helt på sin plass. Hvis man tar med i beregningen de høyst tilstedeværende psykiske ettervirkningene mange kvinner opplever etter en abort, blir det i alle fall helt betimelig at man spør seg hvor enkelt det egentlig bør være å få gjennomført en abort.
Torkildsen har et budskap om at regjeringen er på kvinnenes side i abortspørsmålet, og ønsker tydeligvis å fronte dette i media. Metoden blir å forsøke å ta bort troverdigheten til "motparten" som også i aller høyeste grad ønsker å være på kvinnenes side i dette spørsmålet, ved hjelp av det retoriske maktbegrepet "hykler".
Hva er galt med å ta imot innspillet fra KrF som om man hadde en voksen dialog? Er det så utenkelig at det finnes slagsider ved å øke tilgjengeligheten på abortpiller? Er det ikke i alles interesse at det jobbes med kvalitetssikring av informasjon og omsorgstilbudet til kvinnene som er blitt uplanlagt gravide? Er det ikke fornuftig å kartlegge de negative ettervirkningene av provosert abort, og eventuelt forebygge dem ved å sikre et så gjennomtenkt valg som mulig? Er det helt usannsynlig at også KrF har kvinnenes beste som hjertesak, om enn fra et helt annet ståsted?
Jeg kan godt komme med rene ord for pengene, jeg. Jeg er imot abort, og mener at alle tiltak som gjør at terskelen til abort blir lettere å komme over, er av det onde. Og hvis abortpillen en dag kommer til apotek, som Laila Dåvøy frykter, er jeg sjeleglad jeg er autorisert helsepersonell, og kan påberope meg reservasjonsrett i forhold til salg av denne pillen. I mellomtiden skulle jeg mene alle ville være tjent med at flere politikere var som Laila Dåvøy, som berører en stor og komplisert sak på et diskusjonsgrunnlag det er gjennomførbart å komme hverandre i møte på.
