Men idag ble jeg nok en gang smertelig klar over at jeg ikke er noe bedre enn noen andre. Arbeidsdagen var nesten over, jeg var HIMLA sulten, og litt fredagslei, sånn som man kan bli... Jeg hadde etter noe om og men kommet frem til at det ikke hadde mye for seg å legge ut på veien, i fredagsrushet, med firmabilen, ti minutter før jeg måtte pelle meg hjem for å hente barn før stengetid. Ergo legge haste-kjøre-oppdraget ut på det åpne marked - nemlig få en taxi til å kjøre forsendelsen til mottaker. Jeg var flink jente, syntes jeg, som forsikret meg om at taxisjåføren ville bli pent mottatt i 3. etasje hvis hun gikk opp og ringte på.
Men det viser seg at taxisjåfører ikke går opp og ringer på... Hun ble slett ikke imponert over at jeg hadde forsikret meg om at mottaker visste at hun kom. Hun ville bli sittende i bilen sin, hun. Det var min kollega som gjorde meg oppmerksom på den feilberegningen. Min elegante reaksjon på dette var: "Det driiiiiiter jeg i!" (Damen var for all del gått ut først.)
Det går ikke an å si det - jeg HATER når folk sier det. Når de har gjort en jobb litt for dårlig, eller dyttet over mer enn rettferdig av egne oppgaver på en annen stakkar, og så ikke kan hoste opp noen bedre respons på konstruktiv kritikk enn at det "driiiiiiiter de i"! Nei, det liker jeg himla dårlig.
Og der møtte jeg meg selv i døra. Vi kan visst alle drite.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar