Jeg leste en artikkel om vårt naboland idag som fikk meg til å tenke litt.
Til nå har kunstig befruktning vært gratis i Danmark. Her er 8 av 100 fødte barn hvert år er et resultat av kunstig befruktning.
Regjeringen i Danmark vedtok nettopp at de skulle innføre brukerbetaling på kunstig befruktning. På samme måte som det koster penger å adoptere, skal det nå være lagt på brukerne å betale deler av regningen for prosessen med fertilitetsklinikken. Finansdepartementet regner med de kommer til å spare 200 millioner på å flytte finansieringen fra staten til brukeren. Opposisjonen på sin side reagerer skarpt, fordi Danmark, på lik linje med Norge, trenger flere barn ettersom gjennomsnittsalderen i befolkningen bare øker. Rikshospitalet og representanter for private fertilitetsklinikker mener det nye vedtaket er en katastrofe, fordi det i praksis vil føre til at det blir født færre barn.
I 2004 innførte Danmark screening av gravide i uke 12, for å kunne avdekke Downs-barn på et tidlig stadium, slik at disse kan bli abortert bort.
I følge denne artikkelen sparer bare København kommune trolig 2 millioner kroner årlig på tiltaket. For de fikk det resultatet de drømte om den gangen tiltaket bare var på planleggingsstadiet.
På politisk plan regnes det i alle bauger og kanter på hvem som skal betale prislappen et barn koster, og hvor mye man kan spare på å stanse "prosjektet" når utfallet ikke blir som man hadde tenkt seg.
For det hender. VG har et oppslag senest idag som forteller at det foreligger økt risiko for misdannelser nettopp ved kunstig befruktning. Skal vi tro politisk ledelse i Danmark er babyen da ikke lenger verdt pengene det kostet å "skape" den.
Men jeg lurer på om noen med politiske muskler har sett på sparingsmulighetene som kunne finnes andre steder:
Abortstatistikken i Danmark og Norge er nemlig sånn at blir det født 100 barn, har det samtidig blitt abortert 25. Hva om man la hjernen i bløtt for å finne ut hvordan man kunne spare noen av disse? På den måten ville man verken trenge å betale for befruktningsprosessen, eller bekymre seg for lav fødselsrate. Det er jo et enormt sparingspotensiale her - 15-16000 påbegynte småtasser, aldeles gratis - de fleste av dem har antakelig ikke Downs syndrom heller, for å snakke i termer politisk kynisme kan forstå - hva med en brainstorming for å legge holdninger, midler og støtteapparat til rette for noen av disse?
Og så lurer jeg på hvilken politisk muskelbunt det var som tillot seg å regne på hva et Downs-barn koster, og hvor fantastisk kommunebudsjettet kom til å bli seende ut hvis man la holdninger, midler og støtteapparat til rette for å få stoppet dem på springbrettet.
Jeg vet ikke alt her i verden, men etter mine beregninger kan det være rivende likegyldig hvor mange millioner kroner det spares på å screene gravide i uke tolv, og å flytte regningen fra fertilitetsklinikkene over på brukeren. Det ligger en grunnleggende fattigdom i tankegangen rundt det å få barn, både i Danmark og i Norge, fordi barnet i seg selv kun med gitte parametere har verdi i det hele tatt.
Vel..hva skal man si?
SvarSlettDa jeg ble overraskende gravid med attpåklatt i en alder av 37 år, ble jeg tilbudt fostervannsprøve uten å ha nevnt noe som helst om den saken. Jeg stusset litt og spurte legen om ikke den prøven var for kvinner over 38. Joda,det var den, men siden jeg ville være over 38 når barnet ble født, kom jeg inn under reglene. Jaha, tenkte jeg og tygget litt på saken. Jeg var temmelig sikker på at om fosteret skulle ha Downs syndrom, ville "noen" anbefale abort.Og det er av samfunnsøkonomiske årsaker, - ingenting annet. Tilbudet om abort av et handikappet barn er ikke for å være snill mot de vordende foreldre og fjerne en "byrde" for dem, nei. Jeg avslo tilbudet for sikkerhets skyld og sa at jeg tar ting som de kommer :-)
Ungen var forøvrig frisk og er nå i tenårene.
Gratulerer! :)God avgjørelse!
SvarSlettHei,
SvarSlettkom inn på bloggen din via artikkelen om prøverør. Har ein herlig nevø på 4 år som er kome til med IVF, han er livsglad, blid og god, sjølv om han ikkje er som alle oss andre. Søster mi har ein evig kamp med NAV, at han ikkje har nokon diagnose gjer ting slett ikkje noko lettare...skulle tru dei på NAV "deler" ut av eigne pengar!!
Innlegget ditt er god lesning, du har imponerande mange gode tankar, som er vel begrunna. Du skulle hatt ein prat med dei som bestemmer, stå på!
Via organisasjonen Menneskeverd prøver jeg å legge min stemme til sammen med mange andre gode krefter, nettopp for å få ørens lyd hos de som bestemmer. Hele poenget er å forandre holdninger og handlinger til fordel for de svakeste vi har iblant oss. Som for eksempel de ufødte, de døende og de som har ulike funksjonshemninger. Anbefaler deg å melde deg inn! Det er en god organisasjon som bruker stemmen sin viselig, noe som jo er viktig i saker som dette, som kan være vanskelige og betente. Se www.menneskeverd.no
SvarSlettHej:-) Jeg er dansk, og har vel en lidt anden synsvinkel på nogle af de ting du skriver, som jeg ikke helt tror du har fået med dig...
SvarSlettJeg er enig med dig på mange punkter - men ikke i, at man kun har indført ekstra screening i Danmark i uge 12 og 20, kun med det formål at fravælge børn med uønskede sygdomme - ved du, hvor mange børn der også reddes i Danmark ved operationer af barnet inde i livmoderen, fordi man på et tidligt tidspunkt har afdækket f.eks alvorlige hjerteproblemer ved tidlig screening? Disse børn har kun overlevet, fordi de er blevet operert før fødsel. Den side synes jeg du helt glemmer i din debat.
Om folk fravælger et barn med Downs Syndrom er vel heller ikke er andres sak at "synse og mene" noget om, når de ikke selv har stået i situationen - har du det? - det får være op til de som skal have barnet, hvad de beslutter.
Hvorfor bekymrer du dig iøvrigt hvor man indsætter sparetiltag i Danmark? Hvordan synes du selv det ser ud på området vedrørende kunstig befrugtning i Norge...? Vel ikke akkurat noget at prale af?
Hernede har der været mange situationer vedrørende assisteret befrugtning, som har været oppe til debat: I 2 tilfælde er man "kommet til" at sætte æg op hos en psykisk syk kvinde - som efterpå endte med at føde et barn, der blev tvangsfjernet efter fødsel. Flere par ønsker at på assisteret befrugtning til barn nummer 3 og 4... Flere ønsker kunstig befrugtning i en alder over 45 år osv osv....Skal man give penge til kunstig befrugtning, så skal man også give den samme sum til de barnløse, der ønsker at adoptere, og det har det danske samfund ikke råd til. Men måske dere i Norge har lyst til at betale for det hernede?
Hei, danske nabo:) Denne fortjener et svar. :)
SvarSlettBudskapet i mitt innlegg er hovedsakelig at jeg synes vi som samfunn, både her i Norge og hos dere, er grunnleggende fattige - ikke nødvendigvis på penger i hva angår de minste iblant oss - men i verdier. Vi har satt oss selv i en posisjon der vi som individer og samfunn til enhver tid skal få bestemme parameterne til hva som har menneskeverd. Når opposisjonen i Danmark synes det er en katastrofe at det nye vedtaket kan innebære en høyst målbar nedgang i antall barnefødsler, synes jeg ikke det er noe underlig ved det! Det jeg synes er trist, er at våre samfunn er så altfor stille og lite handlevillige på vegne av de barna som allerede er unnfanget, men som ikke får leve opp. For det er garantert mye som kan gjøres av politisk/økonomisk tilrettelegging for å gi mange av disse en mulighet i livet.
Du nevner at det ikke er andres sak å synes og mene noe om hva de enkelte velger når de vet at de bærer på et Downs-barn. Hvis du følger linken til København kommune, synes jeg de har gått ganske langt i å mene noe om det. Og det er på politisk nivå, hvor de har mye sterkere føringer på folks valg, enn hva jeg som privatperson måtte ha. Jeg har aldri båret et Downs-barn, men hadde det skjedd, kan jeg si med hånden på hjertet at jeg hadde båret det frem. Fordi jeg grunnleggende har en mening om at det ikke er meg som skal bestemme hvilke egenskaper barnet mitt skal ha/mangle for å ha livets rett.
Ellers har jeg faktisk ingen mening om dansk prøverørspraksis og finansieringen av dette. For meg ble dette kun springbrettet til et tankekors om hvordan de økonomiske besparelsene i dette tilfellet blir omtalt som en katastrofe, mens man i omtale av besparelsene ved Downs-abortene nærmest gratulerer hverandre med det knakende gode resutatet. Jeg synes jeg ser en gruppe individer her som opplever en øredøvende forbigåelse, både Downs-barna, og alle de påbegynte barna i abortstatistikken, og til dem ville jeg gi min stemme. :)